Først publisert hos Spirit 20.09.12 – Der også med 4 minutter videointervju 🙂

Foto: Chris Wilson – Samme mann filmet for øvrig også intervjuet.

Band of Horses er i disse dager ute med sitt fjerde studioalbum «Mirage Rock». Det var selvsagt dette de, ved tre av dem, var i Norge for promotere.

– Vi savner både bassisten og trommisten. De måtte bli hjemme siden de fleste spillejobbene denne gangen er små akustiske radiokonserter. Det var både et spørsmål om å spare penger, og så reiser vi jo lettere.

Vanskelige valg

Turnéreiser blir det selvsagt ellers mye av. Og etter å ha tilbragt to måneder hjemme med familien, før øvrig deres lengste ferie på mange år, gleder de seg til å ta fatt på det virkelige turnélivet senere på høsten. Om enn dette også har sine hardere sider.

– Det er selvsagt også vanskelig å dra fra ungene, men noen må betale regningene. Og det er de ofre jeg velger å ta, for jeg elsker det jeg gjør. Jeg er også så heldig at mine kone støtter meg, og så finnes det videochat, som i hvert fall veier opp noe, sier Ben Bridwell, som er den eneste av dem som har barn.

Hvor lenge denne turnéen vil vare avhenger av platesalget. Etter det forrige albumet fikk de to år på farten. Om det skulle gå dårligere denne gangen må de i studio igjen, men de håper jo det også denne gangen vil gå godt. De har i hvert fall gjort sitt beste.

– Vi har hatt samme besetningen i 5 år nå, så vi kjenner hverandre og kan våge å slippe oss mer løs. Vi tørr å være mer bråkete, eller skremmende, eller bare lage fordømt fin musikk.

Viktig produsent

På Mirage Rock har samarbeidet med produsente Glyn Johns (Beatles, The Who, The Rolling Stones, Ryan Adams) noe som har hatt enorm betydning for utformingen av albumet.

– Vi hadde mange låter klare, men ga ham de låtene vi trodde han også kunne like. Noe han heldigvis gjorde. Han hjalp oss å finne det beste i dem, og gjøre dem bedre. På sett og vis kan du si at han betydde nesten alt, også før vi kom i studio. Og så er han en gjennomført cool fyr.

Bandet mener også at albumet på mange måter viser dem fra de fleste av deres gode sider. Det vil være gjenkjennelig materiale for alle som lyttet til Band of Horses, nesten uansett hvor i deres drøyt 8årige karriere en har kommet til.

– Førstesingelen «Knock Knock» er den låta som favner hele skiva, samtidig som den også er den mest utypisk støyende. Den nyslupne radiosingelen «Slow Cruel Hands of Time», likner derimot mer på vårt kjente melankolske uttrykk. Sistnevnte sannsynligvis fordi den i all hovedsak er Ben Bridwells verk.

God trening

Frontmann og låtskriver Bridwell er for øvrig det siste gjenværende medlem fra Band of Horses første album. Det var også han som startet bandet. Hverken han, eller de to andre, ser ikke mørkt på om det skulle vise seg at de må tilbake til studio i løpet av de neste par årene.

– Det er umulig å sammenlikne konserter og studiojobbing. Men etter lang tid borte er det også frigjørende å gå tilbake å bare gjøre det vi gjør, nemlig å spille, for oss selv. Det å synge seg svett er også en kul form for trening. Og ganske terapeutisk.