Jeg forsøkte komme meg på Wannskræk. Jeg forsøkte så virkelig at jeg fikk med meg at de begynte spille første låt. Men jeg kom aldri lenger. Og det sto altså ikke på mangel på vilje.

Det var rett og slett for fullt.

Jeg forstår at de ønsket gjenskape pønkfølelsen, og derav ville ha en liten scene. Det ga jo kanskje også en eksklusiv pønk-følelse for dem som kom seg frem.  Om pønk er å forstå som 8000, eller flere, sammentrøkt i mølje…