Jeg innrømmer det lett. Pulp var ett av mine topp 5 band, den gang da. Og uansett hvordan denne konserten fortsetter, er Jarvis Cooker like vidunderlig cocky når han enterer scenen her, nå.

Den fortsetter bra, fra Monday Morning, via Do You Remember the First Time, Pencil Skirt og  Something Change til Party Hard og videre.

Pulp har alltid hatt en deilig dekadense. Den kler fortsatt en ellers politisk syrlig og kritisk vokalist, på sjarmoffensiven. Og jeg, blant mange andre, lar meg sjarmere. I sær når han drar frem moovsa på disco 2000.

Han sa dans. Så man danset. Og sang med. Det gjorde man så vel på den massive og passe porno versjonen av This is Hard Core også. Hemningsløst ble det imidlertid først da showet ble avsluttet med klassiske Common People.

Joda. Det var nostalgi dette her. Men i blant er også det riktig så nydelig.