Dette er utsikten fra gjesteområdet, og over til Sharon Jones-konserten nå.

Jeg var foran scenen, da hun åpnet med Call Me. Jeg burde kanskje vært der ennå. For fra å begynne med den strerkeste soul, er det hun, og kongene som backer henne, server her den vidunderligste funk. Slikt som drar frem smil, og ikke lar en fot stå stille. Og da står ikke jeg i ro lenger heller…