Det er så mye fint med at vi nå har gått over til sommertid, at jeg selvsagt finner en grunn til å klage.

Kun et halvt år har jeg hatt på meg til å forsøksvis stille inn en god døgnrytme. Og når jeg endelig, aner en bedring og henfallenhet til timelige kveldsrutiner, forsiples det hele på en enkelt natt.

Dermed er jeg tilbake til der jeg pleier å være, sittende våken i sofaen til langt over leggetid. Etter ny tid da.

Imidlertid kunne jeg jo velge å gjøre, som forbausende mange jeg kjenner gjør, når det faktisk er sommertid, og solen står lavt på himmelen. Da sier de, med trykk i hver oppløftende stavelse: Husk, klokka er bare [sett inn passende times tid tidligere] i lufta.

Og med det på minnet, når jeg skal forsøke å sove om et par timers tid, vil om ikke annet luften jeg sovner i, kunne kalles timelig.

Dagens video har, kanskje ikke helt uventet, den treffende tittelen «Try to Sleep», og er hentet fra C’Mon. Den finfine kommende plata til Low, som jeg mer behørig har skrevet om på Luna Kafe.