Jeg kunne egentlig laget en serie-spalte her, under tittelen: Konserter jeg ikke har ment å gå glipp av.

I kveld er igjen en slik. Det slovenske industrielle musikal-orkesteret Laibach står nemlig i skrivende stund, eller deromkring, på en scene nær meg. Men altså ikke nær nok, til at jeg ser dem.

Så, mens slike som Mad Mullah Hastur nå har gleden av å Danse med Laibach, sitter jeg stille og forknytt i sofaen og  konstater at sånn er livet, eller som Laibach sier det, i denne fabelaktige versjonen av Opus’ 80-talls-slager: Life is Life.