Musikalske forelsker, kan som alle andre slike følelser, være flyktige saker.

De er gode, og kanskje overveldende i øyeblikket. Men allerede gjemt og glemt i det ørene åpnes for neste og beste skjønnhet.

Imidlertid, i blant, hender det at også slike forelskelser går over i noe som i hvert fall tilsynelatende likner et forhold. Kanskje jeg kan kalle det: Helgeforhold, for gode stunder selv midt i uka, men ikke noe hverdagsliv.

Et av mine mest intense slike er til godeste Danger Mouse. Sammen med Sparklehorse leverte han en av de platene som ga meg mest glede gjennom fjoråret. I mai kommer han etter teaseren å dømme, med et lekkert album i samarbeid Daniele Luppi. Og ennå har jeg ikke nevnt at han er den ene halvdelen av Broken Bells, som også slapp en utmerket selvtitulert plate i fjor.

Broken Bells er for øvrig bevegrunnen for denne posten, ettersom jeg nettopp fikk med meg at allerede 29. mars er de tilbake med ny EP. Og her er tittelsporet: Meyrin Fields. En låt som selvsagt ikke legger noen demper på ovennevnte føleri.