Jeg skulle ikke blogge i dag. Jeg sa det til og med høyt. Og tydelig. På under 140 tegn. For bare noen knappe timer siden. Det var ikke tid sa jeg. Jeg leste statistikk.

Men. I blant endrer planer seg før man kommer seg til den sengen man allerede skulle ha befunnet seg i.

Dermed. Fordi den brått. Og fra ingen steds fra. Festet seg på hjernen. Akkurat slik som den selv, fornøyelig ironisk, tekstlig proklamerer med <you’re stuck in my mind, all the time>. Deles denne lille perlen av en låt.

For, det må jo sies. I motsetning til så mange av disse sangene som bare klistrer seg som støy på minnet, er Yeasayer’s I remember faktisk berikende.