For knappe to uker siden slapp Doves sitt første samlealbum. En dobbel-samler der det knapt er ett overflødig spor. Så vidt jeg kan se. I tillegg er det også en dvd i pakken.

Jeg må nok innrømme at jeg dessverre ikke har hørt gjennom hele albumet ennå. Men det kan jo selvsagt ha en sammenheng med at jeg har det meste av dem fra tidligere. Og på et tidspunkt nesten spilte dem i stykker. Imidlertid er låtene slitesterke nok, til at jeg fortsatt, i blant, har dem på spillelistene. Eller blir brått gladere, av å bare høre dem ved tilfeldige anledninger. Det er nemlig noe eget ved deres alternative ny-prog. Noe som bergtar, igjen og igjen.

Så også med den nyslupne singelen Andalucia, som følger Places Between: The Best of Doves. En låt som er litt som bandet selv; bedre for hver gang man hører.