Forrige lørdag begynte en ny sesong av min kanskje absolutte tv-favoritt. I den grad man har slikt, når man ikke har tv da.

Uansett. Ny sesong. Og ny doktor.

En doktor jeg slett ikke var sikker på om jeg ville like. For hvordan hoppe etter Tennant, liksom. Mannen som ble kåret til tidenes doktor og alt.

Men som det nok er overtydelig mellom linjene her. Jeg er ikke skuffet. Jeg er definitivt begeistret.

For uinvidde er det muligens mindre tydelig hvorfor Muse dermed illustrerer dagens post. Men selv uten å høre særlig godt etter, er altså denne låta bemerkelsesverdig doctor whoish.