Rart med det. Nytt hjem medfører nye medievaner. Eller i dette tilfellet. Gjenoptagelse av gamle…

Med den stasjonære pcen plassert på hedersplass i stuen, har denne lille bærbare fått  lime seg til venstre hjørnet av kjøkkenbordet, der den til stadighet fungerer som (nett)radio. Og kanalen jeg velger, er som i gamle dager; Petre. Ikke p2, som jeg skryter på meg å i blant høre på jobb. Ei heller noen av de kuule indiekanalene jeg har pleid å falle innom…

Jeg er dog usikker på om det er en vane som kommer til å vare. Ettersom jeg skjønner jeg begynner være utenfor målgruppe, av helt andre grunner enn jeg tidligere ville trodd. For det er slett ikke at den nye musikken som spilles er uinteressant, eller støyende eller på annet vis fremmedgjørende. Problemet er derimot at det slett ikke er så mye ny musikk som jeg kunne ønske meg. Ny i form av ting jeg ikke allerede hørt, eller ting jeg hørte på for lenge siden. Og det er simpelthen ganske kjedesommelig, å bare få presentert gammelt nytt. Selv om selvsagt også behagelig å ikke bli utfordret på om noe mer eller mindre verdt å høre på. For det kjente er om ikke annet trygt. Og tidvis godt.

Men jeg er altså ikke sikker på om tidvis godt, er godt nok.

På den annen side. Er jeg dog meget sikker på at dette ikke på noe vis har å gjøre med min over gjennomsnittelige interesse for musikk. Ei heller forventningene til at en ungdomskanal skal formidle meg det siste nye nytt.

Imidlertid. Og derfor. Siden jeg ikke lenger er riktig ung. Kan jeg her ta meg friheten til å dele og anbefale musikk som er hele flere uker gammel. Men wow. Det er fortsatt overveldende tøft.