Dette er en av de bedre låtene, fra et album, som var en liten skuffelse. Uten at det betyr at det direkte dårlig, bare at det ikke holder samme fornøyelig høye standard som neohippiens tidligere utgivelser.

Likefullt, selv om jeg altså ikke er overveldende begeistret. Er det dette jeg sitter å hører på nå, ved arbeidsdagens foreløbige ende. Og kanskje det er passe illustrerende. At jeg på en dag uten dagslys, kun hører noe bedagelig halvbra…