Akkurat nå hører jeg på en spotify-liste. Spesiallaget, med innhold  fra årene 86-87. På- forhånd-skrevet advarsel om at mye mainstream, og mangler vedrørernde opphavsmannens datidige musikksmak. Likefullt, en høydepunkt-liste.

Og forresten, i en høyst viktig bisetning, har jeg ingen forutsetning for å vite om det er herremannens datidige eller etterpåkloke musikksmak som mangler, ettersom, denne min musikkdelende venn, ennå ikke har mer enn ett navn, og derav heller ingen meg-bekjent alder.

Teoretisk, skulle dette ikke ha noe å si. Men i praksis. Har det allverden å si. For, om jeg vil eller ikke, har det betydelig innvirkning på hvordan jeg hører det som ikke er på listen. Kanskje også det som er der. Ettersom, det aller meste her, har tilkommet meg som kjent musikk i ettertid. Den gang da, var selv mye av denne mainstreammusikken, slettes ikke mainstream nok til å komme meg for øre. Faktisk, er jeg en smule usikker på hva det gikk mest i for mine ørers del, særlig i 86.. Sikrest er det vel evt å sjekke 10iskuddet-listene for det året, og deler av det påfølgende, for så å rødme lett mens man mindre beskjemmet vugger i takt med gamle minner.

Men tilbake til hva jeg faktisk hører. Nemlig, denne på grensen til nydelige listen over låter som for meg er bekjentskaper fra det tidlige og senere 90tall. (Akkurat det indikerer vel noen tidløse kvaliteter i låtmaterialet, alltid ett pluss)

Og det er en mengde pluss her.

Jeg sa det vel tydelig, før listen kom meg i hende, at dette var gjenhør jeg gledet meg til. Og gleden er virkelig ikke blitt mindre av å høre det ferdige resultat. Og jeg vet, det er et forslitt uttrykk, men her er det virkelig en mengde perler på en snor.  Det er Violent Femmes, Hüsker Dü, Pixies, REM, Tuxedomoon, Chris Isak og og og …

Imidlertid, siden listen bare er meg delt.. Vet jeg ikke om det passer seg re-dele. Særlig ikke før jeg evt kommer opp med mulige supplementer jeg ennå ikke har tenkt på at jeg her ikke hører…

Men et par løsrevede snutter følger da likevel nedenfor..