I dag har jeg vært på kurs. Sosiale medier kurs. Der jeg vel strengt tatt ikke lært så mye nytt. Men jeg fikk kursbevis på at jeg kan det grunnleggende. Og det er jo fint. Fint er det også å ha fått bekreftet egen kunnskap, og på sett og vis systematisert den.

Det var dagens selvpromo. Som i at ‘dette’ er noe jeg kan. Og det kan jeg jo.

Men jeg måtte også tenke litt. Eller har tenkt litt. Sånn nå i etterkant. Etter at det stadig ble understreket. At vet du ikke hvorfor du skal ha en blogg. Hva skal du da med en….

Rett nok er ikke jeg en bedrift. (Målgruppen var bedrifter og organisasjoner) Men vet jeg nå hvorfor jeg skal ha / har en blogg. Eller hvorfor jeg vil ha en. Har jeg bare blitt grepet av hypen. Der alle liksom skal, må, bør, burde ha en blogg. Er det et ytre massivt press.  Eller drømmen om raske penger. Annonsekronene som bare om dager kommer strømmende inn…

Selvsagt ikke. Selvsagt ikke.

Den selvfølgelige grunn er like åpenbar, som hvor lenge jeg måtte tenke den frem. Eller rettere, tenke grunnene frem. For som så mye annet her i livet. Er det akkurat så enkelt, og så vanskelig, som at det er fordi det er potensielt gøy. Gøy som i å skrive. Gøy som i å bli lest. Gøy som i å dele. Dele en sang, tre ord eller en opplevelse.