Vel. Da har jeg om ikke annet gitt denne bloggen en flying start hva angår promotering. Eller rettere. Det er jo ikke denne som egentlig promotert. Det er bare en ellers hyggelig bivirkning av å ha begått mitt mest seriøse blogg-innlegg. På en helt annen blogg. Nemlig http://kvinnekonge.wordpress.com/ Der jeg har skrevet om Anita Blake – Vampyrjeger.

Litt skummelt, og mest gøy. Gøy å faktisk gjøre noe jeg sagt jeg skal. Lenge. Gøy å skrive. Om. Og egentlig, burde jeg jo heller si det er med en viss skrekkblandet fryd, jeg skrev, sendte fra meg, og lot publiseres, nå i dag, for noen timer siden.

Med fare for å nedvurdere, eller rent ut glemme, saker skrevet i offisiell arbeidssammenheng, er denne vampyr/varulv/heltinne utleggingen altså også den mest seriøst teorietiske tekst jeg begått siden mine dager på Blinderen. Uten sammenlikning for øvrig. Men det ga mersmak. Å skrive slikt altså. Ikke nødveningvis om fantasier ol, men slikt, som kanskje har en mening et sted. Og ikke bare korte epistler fra mitt akk, så innholdsrike liv.

Men jeg vet. Denne bloggen er ennå ung. Ja faktisk, temmelig nyfødt. Og det vil ta tid før den finner sin form. Eller jeg finner form til den. Og det vil være alt for tidlig, å ta munnen for full med programærklæringer om at dette, ja denne bloggen, vil fylles med meningsladede utsagn. Men jeg kan tenke på det. Som jeg tenker, akkurat nå, på, hvor mye jeg gleder meg til neste bok i serien. Om Anita Blake. Vampyrjegeren.