Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

øya2013

Local Natives. Enga. Øyafestivalen

image

Local Natives åpnet med You & I, som også er åpningssporet på dere siste plate.

Det var hva man kan kalle en fin inngang på oppholdsværet som brått har innfunnet seg på festivalområdet.

Nå er de fem låter ut i konserten. Været letter, og bandet følger nesten med. I hvert fall viser de seg å være hva alle mine forhåndslyttinger skulle tilsi: Et av disse Øya-signaturbandene.

Som både vet å gjøre sine egne fengende indie-pop-saker. Eller også hva de gjør nettopp nå; covrer Talking Heads til en mengde nikkende publikumshoder.

Dette er kanskje ikke uforglemmelig storveis. Men det er likefullt skikkelig trivelig, på en skal i overkant av firer. 

Alabama Shakes. Sjøsiden. Øyafestivalen

image

Noen band bare lever opp til navnet sitt. Nå et det rett nok ikke Alabama som shakes skikkelig, men en overfull Sjøsiden scene.

Takket være min lille assistent kom jeg meg ut, og opp, av folkehavet. Jeg hadde heller ikke stående der ned kunne vrikke hofter nok til det groovet som leveres fra scenen.

Sannsynligvis er det tettheten som gjør at stemningen synes slappere enn den egentlig er. Og så døsigheten i den ellers så deilige varmen.

Innsatsen fra scenen er det derimot knapt en tone å utsette på. Trøkk tror jeg dette kalles.

Eller det er jo ikke snakk om annen tro enn den varianten av gospel bandet berører. Den musikalske tyngden er ubestridelig.

Og når nå konserten går mot slutten har Alabama Shakes jammen klart å røske ut litt godt gammeldags rocknroll- liv i folket foran scenen og.

Laura Mvula. Enga. Øyafestivalen

image

Årets Øyafestival begynner som den skal. Dagens andre artist ut på hovedscenen, Laura Mvula står i soul-stil med det strålende været.

Hun har dratt hjerte/smerte, forsmådd kjærlighet og fått det til å høres ut som noe å bli glad av.

Akkurat nå drar hun noen linjer fra Bob Marley – og får eghr i været og vi stemmer i «Lets get togheter and feel alright». Og la det bli mottoet for de neste fire dager.

Mens jeg skriver har hun også blitt intim før det er er over i funk.

Hun viser med det at følelser også er dem man vender dansbart utover. Noe man kanskje visste; men trengte å få slik nydelig formidlet på ny.

Timeplan Øya 2013

Øya bilde 2012

I morgen begynner årets Øyafestival. Og jeg har igjen fått gleden av å lage en AnaMe-Øyaspesial.

Egentlig begynte forspillet til festivalen alt i kveld, med Klubbøya. Men det er ikke alt man klarer å få med seg. Det vil det heller ikke være i Middelalderparken de neste fire dagene. Men jeg skal gjøre et veldig hederlig forsøk på å få med meg mye, og helst mere til.

Torsdsagen vil for øvrig mest gå med til dagjobb, for deretter å gli nokså sømløst over i såkalt normalt anmelderi for Gaffa. Den dagen vil det dermed bli få, om noen, live-bloggposter fra festivalen.

De øvrige dagene kan det derimot forventes øyeblikksoppdateringer, bilder, ord og omtaler fra i hvert fall de fleste av konsertene som følger i den foreløbige timeplanenen nedenfor.

Onsdag

Jenny Hval Klubben 15.20
Laura Mulva Enga 16.05
Alabama Shakes Sjøsiden 18.30
Tame Impala Enga 19.30
Blur Enga 21.30

Torsdag

Local Natives Enga 17.30
Cat Power Enga 19.20
Grimes Sjøsiden 20.05

Fredag

Alfred Hall Enga 14.30
Hvitmalt Gjerde Vika 14.55
Quadron Vika 16.10
Phosphorescent Sjøsiden 16.50
Enga fre 17.45
Jagwa Music Vika 19.25
Goat Klubben 18.35
Nils Bech Sjøsiden 20.20

Lørdag

Tønes Enga 13.00
Ben Zabo Vika 15.05
Mona & Maria Enga 14.30
Haim Enga 16.00
Unknown Mortal Orchestra Vika 19.30

Selvsagt er det konserter jeg gleder meg mest til. Blur er nostalgisk en av dem. Men jeg er vel så spent på å få med meg hypen Haim, som avlyste forrige gang. Et par andre har jeg nevnt i bloggpost tidligere.

For øvrig er planen i all hovedsak satt ut fra kriteriet: Band jeg ikke har sett tidligere. Men liker lyden av.

Andre jeg skulle sett – om de ikke kom i tidsklemma – ville vært Efterklang, Rebekka Karijord, Atlanter, Deathcrush, Sandra Kolstad, og Truls. Alle i grunn vel verd å se, igjen.

Det ser i skrivende stund dessverre ut til at Øyanatt-programmet går uten meg. Det jeg skulle, og vil, og så videre, se, ville vært Austra på Parkteateret torsdag, og ikke minst; Dirty Beaches på Revolver lørdag.

Men når jeg skal få oppleve så mye annet fint, er det greit nok å bare felle et par tårer for det jeg går glipp av. Og heller glede meg mer!

Blogg på WordPress.com.

opp ↑