Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

journalist

Ganske grønn

Pressekonferanse
Pressekonferanse

Fredag begynte jeg i ny jobb.

Jeg gikk fra å torsdag være webkommunikatør i Tidsskrift for Den norske legeforening til et tre måneder langt vikariat som journalist i Journalisten.

Det innebærer selvsagt mer enn endringen fra å arbeide med publisering av medisinsk forskning til et arbeide med og om mitt eget fag.

For eksempel betyr det å avlære meg en hel del omstendligheter. Lære meg enn annen tekstlig toneart.

Det som var musikalsk formidling for bare en uke siden, er nå om ikke unoter, så i hvert fall i en annen skala.

Der jeg tidligere bare kunne la den etter hvert halvannetårlige erfaringen få dure frem, må jeg nå se til at det ikke blir språklig moll.

Det er krevende. Det er som forventet.

Men jeg begynner ta innover meg hvor heldig jeg faktisk er. Jeg jobber med det jeg aller mest liker – og kan.

Det forhindrer likevel ikke at jeg av ovennevnte årsaker i blant føler meg ganske grønn. Som en fersking. Som om jeg et øyeblikk har glemt at å skrive ikke er å skrive. Og det selv etter alle Spirit-jobber, Gaffa-anmeldelser, eller sporadiske Ballade-saker. De krever alle ord i forskjellig toneart…

Men nok om min fine nye hverdag, og over til mer musikk. Her er en fin ny låt fra Texas-rockerne i White Denim. Det er neppe tilfeldig at den har navnet: Pretty Green

Tross alt er denne teksten også skrevet fordi jeg forsøker å holde bloggtakten.

Åpen søknad

Da er det tid for å gjøre et forsøk på å selge meg selv – igjen.

Det forlengede engasjementet hos Tidsskriftet går mot slutten. Det har fått sin erstatter i en kortvarig, prosentforminsket prosjektstilling. Og deltid dekker naturlig nok ikke all min tid.

Derfor sier jeg det høyt her også: Jeg er åpen for nye (del-)utfordringer, fra etter sommeren. Eventuelt kan man lese det som oppdrag. Firmaet mitt slumrer bare.

Helst er det jo noe som kan gi meg fastere grunn under føttene jeg vil ha, om enn den ikke behøver være hugget i stein.

Viktigere er det likevel å gjenta at jeg er åpen. Det være seg til om arbeidet er relatert til musikk, eller nett, eller kommunikasjon / journalistikk, eller alle delene på en gang, kanskje?

Uansett: Lenke til LinkedIn. Og del den gjerne om du kjenner noen osv – eller ta kontakt 🙂

Så – siden jeg ikke jeg ser noen grunn til at dette skal være noe unntak fra denne bloggens redaksjonelle linje, følger det nå selvsagt en musikkvideo. Den er faktisk ikke signert David Lynch, til tross for Lost Highway-referansene og det faktum at han sammen med Lykke Li gjør nydelige «I’m Waiting Here».

For øvrig er det første singel sluppet fra albumet «The Big Dream» som kommer til høsten. Det er passende tittelen sin det.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑