Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

elektronika

When Saints Go Machine – Love and Respect

Først publisert i Spirit 03.04.13

wsgm

Fabelaktig dansk elektro-popgruppe går hip-hop.

Det danske elektro-pop bandet When Saints Go Machine er snart klar med sitt tredje studioalbum. Deres forrige skive; Konkyle, var en av de fineste platene som kom i 2011. Så store forventninger er på sin plass.

Disse blir ikke mindre etter singelen som ble sluppet i påsken.

På «Love And Respect» har de fått med seg Killer Mike. Det er fortsatt er elektronika i bunn, men ellers er det et vesentlig stilskifte de har gjort. Dette er nesten helt hip-hop. Bare mer gatesmart.

Natteliv

Det er fredag. En slik typisk dag der uttrykket natteliv kan bety så mangt.

Det kan være egne – eller andres – hæler i taket. Det kan være stillstand i et hjørne av neonlys. Det kan være utsikt til strender og bølger som er for varme til å unnlate bade i…

Eller det kan være som utsiktene for meg nå: Noen tiltrengte timer i et drømmeland som helst er langt hyggeligere enn det Miami som så styggvakkert vises i denne videoen til Sebastien Schuller – Nightlife.

Selve låten er, som bildene, akkurat like nydelig som den er elektronisk ubehagelig.

Spring is cold

Våren er strengt tatt over. Og det er forsommer igjen.

Det bare føles ikke riktig slik.

Derfor: Her er riktig pen søndags-chill fransk elektronika i fra Theremynt – Spring is cold.

Hvorfor er kvinneandelen høyere i elektronika?

Artikkel først publisert under tittelen Leken sjanger hos Ballade.no 29.02.12

Ingen overraskes over å se en kvinne ved piano. Og det er kort vei fra tangenter til synth og mac. Denne ikke helt fordomsfrie tilnærmingen mener flere kvinnelige elektronika-artister er noe av bakgrunnen for at sjangeren tiltrekker seg stadig flere kvinner.

Foto: myspace.com/hannekolstoe
Foto: myspace.com/hannekolstoe

En nylig publisert masteroppgave om indiekultur, viste at indiescenen beveger seg mot elektronika. Dette underbygges av et søk i Urørt-arkivet, der det i dag er langt flere artister tagget under nettopp elektronika, enn indierock. Men enda mer interessant er det å se at denne bevegelsen også gjør noe med kjønnsrepresentasjonen. Faktisk er det nesten dobbelt så mange rene kvinneprosjekter under elektronika, som indierock.

Nå er ingen av tallene noe det er grunn til å juble høyt over ettersom kvinner utgjør kun 13,4 prosent og 7,8 prosent i indierockens disfavør. Men tendensen er tydelig: Det er flere uavhengige kvinner som utøver elektronika. Spørsmålet er så hvorfor kvinner søker seg mot elektronisk musikk?

Ung sjanger

– Elektronika har større bevegelsesrom og kan oppfattes som friere enn rocken og dens konvensjoner, det kan vi se i alt i fra instrumentering til produsering, visuelt og vokalt uttrykk, mener Marita Sørli fra duoen Malmø er noe av forklaringen på elektronikaens appell.

Hun trekker også frem at rock tradisjonelt sett har blitt knyttet opp mot det maskuline og en mannsdominert bransje, og dermed gjort det vanskeligere for kvinner å finne sin plass og utvikle musikken på egne premisser.

– Nye måter å tenke på og utarbeide musikk på gjør at det kan være lettere å arbeide selvstendig og skape en identitet som artist, uten å måtte bli i den grad plassert i bås. Og kanskje er elektronika en sjanger som ikke har like ”strenge” og forankrede retningslinjer som andre.

Trygge uttrykk

Hanne Kolstø understreker også sjangerens iboende lekenhet, og de mulighetene det gir for ekspermentering med både kostymer, stiluttrykk og sceneshow, som noe appellere til henne som kvinne.

Kolstø peker dessuten på at elektronika er synthbasert, og at det er lettere å gå fra piano til å spille synth, enn feks gitar. Hun mener at dette kanskje særlig gjelder for jenter, siden de tradisjonelt sett ikke er like tøffe som gutta når det kommer til å teste instrumenter de kanskje ikke kan. I tillegg er jente ved piano ett kjent og trygt uttrykk.

Gode forbilder.

Monika Johansen tidligere kjent som Miss Harmonica, opptrådte i Melodi Grand Prix som Minnie-Oh. Hun mener at det er en kombinasjon av andres forventninger og forbilder som gjør sjangeren tiltrekkende.

– Elektronika er kanskje et mer naturlig valg siden vi allerede der har noen sterke, kvinnelige forbilder i artister som f.eks Robyn og M.I.A. Dermed vil også guttene se på det som en mer naturlig sjanger for kvinner. Jeg opplevde iallefall en annen innstilling etter jeg selv gikk mot et mer elektronisk uttrykk, etter å ha kommet fra indiescenen selv, forteller Minnie-Oh.

Dette støttes av Sørlie som tror mangel på kvinnelige forbilder og referanser kanskje kan være en grunn til at få kvinner har valgt å spille bass, elektrisk gitar eller studere komposisjon eller teknikk. Samtidig understreker hun at:

– Det er viktig at vi kvinner tar ansvar selv og presenterer oss på den måten vi ønsker å bli sett, og krever vår (selvfølgelige) rett og plass i musikkbransjen.

Another Night Out

Noen dager er denne sangen riktigere enn andre. Denne søndagen intet unntak.

Så det er ikke bare fordi videoen til UNKLE – Another Night Out ble sluppet rett før helgen den deles i dag. Ei heller fordi Mark Lanegan, som for øvrig leverte årets så langt beste album; Blues Funeral for en knapp ukes siden, låner den sin mørke fløyelsrøst.

Men det kunne vært mer nok. For i virkeligheten trenger man selvsagt ikke en gang søndagsunnskyldinger for å nyte denne dystre, vidunderlige elektro-tristessen, i sørgelig vakkert sort/hvitt.

Monster i skapet

Jeg hadde mareritt i natt. Et slikt djevelsk ett, som fortsatte etter lyset var kommet på, og jeg fant at det virkelig var et stigmatisk sår der i hånden…

Av livets andre underfundigheter er så at denne stofflige elektro-instrumentalen fra Jon Hopkins nå nettopp kom meg for øret. Den er hentet fra den for meg ukjente filmen The Monster, og bærer selvsagt navnet: Monsters Theme. Og den er – som så meget annet den mannen tar i – til å riktig miste pusten av.

Hjemmealenefest?

Dette er en hjemmeværende fredagskveld. En av mange i grunn.

Den er likevel ikke som de fleste andre. Ettersom det kun er skarve 12 timer til jeg skal være 2 uker hjemme for meg selv. Først etter helgen som kommer da, skal jeg igjen smøre nistepakke, og haste ut døren akkurat i tide til at vi rekker skolen før det ringer inn.

Jeg forsøker trøste meg med all voksentiden jeg får. Tiden til egenpleie, og alt det andre den ikke strekker til i den vanlige hverdagen. Men jeg liker jo de vanlige dagene, der jeg kanskje ikke rekker alt jeg trodde jeg skulle, men likevel finner ro i boken som høytleses på sengekanten, den sedvanlige halvtimen senere enn planlagt.

På den annen, og kanskje viktigere, side ser jeg for meg at den lille reisende vil få det strålende, der i solen på det andre kontinentet. Og kan komme hjem med munnen full av historier, jeg allerede lengter etter å høre.

Så kan jeg heller nå tenke som tittelen på denne smått vidunderlige eksprimentelle ambient låta: «[Lately] See You Soon» med mannen som betimelig nok kaller seg Evenings.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑