Dette er en hjemmeværende fredagskveld. En av mange i grunn.

Den er likevel ikke som de fleste andre. Ettersom det kun er skarve 12 timer til jeg skal være 2 uker hjemme for meg selv. Først etter helgen som kommer da, skal jeg igjen smøre nistepakke, og haste ut døren akkurat i tide til at vi rekker skolen før det ringer inn.

Jeg forsøker trøste meg med all voksentiden jeg får. Tiden til egenpleie, og alt det andre den ikke strekker til i den vanlige hverdagen. Men jeg liker jo de vanlige dagene, der jeg kanskje ikke rekker alt jeg trodde jeg skulle, men likevel finner ro i boken som høytleses på sengekanten, den sedvanlige halvtimen senere enn planlagt.

På den annen, og kanskje viktigere, side ser jeg for meg at den lille reisende vil få det strålende, der i solen på det andre kontinentet. Og kan komme hjem med munnen full av historier, jeg allerede lengter etter å høre.

Så kan jeg heller nå tenke som tittelen på denne smått vidunderlige eksprimentelle ambient låta: «[Lately] See You Soon» med mannen som betimelig nok kaller seg Evenings.