Klassisk øya.

Dette å sitte i ettermiddagsol, i gressbakken, og ha begge ører og et halvt blikk rettet mot den store scenen.

Derfra kommer folkrock. Klassisk god. Stadig oftere en i sjangeren nordicana. Som i dag; Malin Pettersen.

I gamle dager var det amerikanske indierockere i flanellskjorter. Leirbålsføling inntakt.

Malin Pettersen er penere kledd, også musikalsk. Hun viser igjen at hun er blant landets fremste i denne alternativpopens paradegren.

Hun har stemmen, sjarmen. Men enda viktigere. Låtene. Lovende nok vel så mye i det nyere materialet.

Perfekt for øya. Bedre på klubb. I hvert fall for de musikalske nyansene. Som stemning derimot…

SANNTIDSTEKST: skrevet stykkesvis og delt underveis. Publisert på konsert, eller på vei ut.