Funka Karpe, på Roskilde, igjen?

Spør du publikumsbruset er det et rungende: Ja!

Og det, ironisk nok, som Magdi påpeker, på engelsk: Engelsk er et av språkene de ikke synger. Så bare, Allah. Paf.no.

Det er ikke så ofte noen synger slik, her heller. Akkurat det, dette øyeblikket, akkurat så verdig stort. Som det er å høre sas-låtene, som står seg.

Mulig alle her er norske, og derfor kan sangene på rams. Likevel. Har jeg vært på noen konsert så langt med høyere stemning, mer allsang, på alle stavelser?

Nei. Bare enkelt nok, nei. Gå lavt, til droppet, og opp. Hey. Yey. Senere Salmalaks.

Av alle ting var jeg ikke på Spektrum. Men jeg har sett dem her før, på andre scener, festivaler, på Øya. Og pokker heller. Dette er tøft, tøffere.

Dessuten, for et crew de har. Dansere. Musikere. Koreografert show.  Ambisjonsnivået er på høyde med mer enn Avalon, og det overgås.

Når KK-artikkelen spilles av, og oversatt går over skjermen, er det taust, inntatt, forstørret inn i Baraf/Fairuz, med Jonas Benyoub inn på scenen.

Som noen minutter senere dirigerer publikum, på engelsk, for å prosaisk gjenta: Roskilde, spre dere! Publikum tok direksjon. Stopp en hel.

Fame!? Dansenummeret. Før Ta det rolig… ebbet ut i en stille stund før Harpreet Bansal fikk skinne på fiolin.

Så slutta det som det måtte. Tårer ble felt. Roser ble gitt Chirag roser på scenen.

En good vibe for … og historie! Takk.

… men så fortsatte det litt til. Igjen, kred til danserne. Til Karpe for å ta med seg musiker, folk, for å ville gjør noe stort, større.

Hvor ofte funker en låt to ganger, feks. Bare Paf.no

Mens Magdi crowdsurfet seg tilbake til scenen 🙂

SANNTIDSTEKST: skrevet stykkesvis og delt underveis. Publisert på konsert, eller på vei ut.