Dans. Litt. Ofte. Mer. Bare dans! Om det så er for deg selv.

Lørdag kveld. En tid for fest, moro, eller bare litt ro.

Noen ganger alt i ett. Litt som denne musikken jeg har oppdaget eller fått i hende de siste par ukene.

Slik rai-rap / afrobeat / elektropop / dub / diskomelankoli – kombinert her med levende bilder – gleder meg. Og gleder er jo som kjent til for å deles.

Og det gjør godt å bli litt glad. Selv når musikken har andre enn lystige sider også. Uavhengig av hvor mye eller lite den insisterer på å bevege, kropp eller sjel…

Men uansett altså. Det viktigste, gjentatt: Dans. Litt. Ofte. Mer. Bare dans!

: : :

Det naturlige slektskapet mellom rai og rap har kanskje ikke vært så tydelig før denne tysk-marokkaneren hentet inn en fremadstormende marokkaner bosatt i USA, fikk med seg den algeriske superstjernen Khaled.

Ny pitch. Ny lyd. Nyvinning. Vinner, også dansegulvet. WOW.
 
Farid Bang ft. Cheb Khaled & French Montana – Maghreb Gang

Deilig nigeriansk afrobeat, med lekre bilder til. Kan man egentlig be om så mye mer?

Burna Boy – Anybody

For noen år siden sang hun om å danse alene. Her har hun mikrofonstativet som partner. Og for et umake par. Se, hør og nyt.

Robyn – Ever Again

I den aldri avsluttede serien: Coverversjon du ikke visste du ville ha, eller trenger. Dub, altså!

Barndomsminnet av hardrock(ballade) blir aldri det samme igjen etter dette. Og kanskje fabelaktig godt er det.

Alborosie ft. Raging Fyah – The Unforgiven (Metallica Cover)

Og så bare fordi man ikke kan være helt oppstemt hele tiden. Om enn lyden er aldri så disko-klar for neste ABBA-inspirerte dans. Eller parafrasere overnevnte Robyn. Det er noe i det å danse for seg selv.

Uansett er denne litt sånn uanstendig god.

Mark Ronson ft. Angel Olsen – True Blue