Jeg har kjent på det en stund.

Jeg har vanskjøtet denne bloggen. Oppdateringene har vært republiseringer. Og selv de har ikke vært fulltallige. Det har vært poster som ikke en gang har kommet fra sitt opprinnelige publiseringssted og frem til å gi inntrykk av et skinnliv på denne siden.

Det har ikke egentlig skortet på viljen. Eller skriveevne.

Jeg kunne brukt den evigaktuelle unnskyldningen om for liten tid. (Jeg har hatt en hektisk tid.) Den er likevel like hul som de mange andre gangene jeg i det siste har ytret den. (Det er jo alltid like sant som det er løgnaktig.)

Uavhengig av de årsaker jeg ikke skriver ned: Jeg har også savnet det. Savnet denne plutselige trangen til å sette sammen ord, bare for musikkdelingens egne søte skyld.

The Sweetes Spot er vel de trollene som går i de to siste ordene ovenfor. Den lever i hvert fall på alle skittensensulle synth-vis opp til egen tittel.

Den er oppfølgersingelen til Wanderlust, og blir dermed også å høre på Wild Beasts kommende Present Tense. (Mo i knærne av bare forventning)

Dessuten. Hayden Thorps kontratenor. Den kjærtegner pusten fra deg. Igjen, og igjen. Uansett hvor mye han sier man ikke skal confuse ham med noen som gives a fuck. (Wanderlust)