Mine favorittdansker i Blaue Blume er visst i studio for tiden. Fant jeg ut i sta.

Før de gikk ditt, slapp de for en hel måned siden sin tredje singel. Spilt inn samtidig med Helen og On New Years Eve. Minst en av dem vil være på årsbestelisten jeg liksom holder på å skrive ferdig.

Jealousy lever på skremmende, insisterende vis opp til navnet. Kontratenor-vokalen snerrer seg sensuelt gjennom grønne monstre, og unnskyldninger ingen kjærlighet vil ha. Bitterheten er kjærtegnende, utagerende, og brutal i sin ømmehet. Det er grufullt. Det er så vakkert at det gjør vondere.

Og det nesten, nesten, så jeg vil si: Jeg er forelsket i deg; Jonas Smith. I hvert fall i stemmen. Om enn den også lover aldri så mye storslagent ubehag.