Først publisert hos Spirit 26.11.13
In the valley below - bilde

Real love hurts, er budskapet fra den amerikanske duoen In The Valley Below.

Lørdag gjestet den amerikanske duoen In the Valey Below Oslo. Spirit møtte dem like før de entret Kulturhusets scene for en liten forsmak på oppvarmingsjobben de senere på kvelden skulle gjøre. Smake fikk man også gjøre på duoens hjemmebryggede øl.

– Det er en hobby vi har. Det er billigere å lage enn å kjøpe. Og så lager vi det ølet vi selv liker å drikke, sier gitarist og vokalist Jeffrey Jacob.

Ølet er for øvrig en mørk, fyldig og kompleks amerikansk porter. Ikke helt ulikt deres lydbilde. Når bandet er hjemme hos seg selv i Los Angeles brygger de vanligvis 48 flasker i slengen. I anledning Europaturneen har de samarbeidet med et nederlandsk bryggeri, som har tappet hele 3000 flasker for dem.

– Vi har ikke med oss alt i bilen. Men vi vil gjerne dele med oss. Det er litt styr med lovgiving hvor mye vi kan gi bort også, men nå skal det være i orden også.

Powerballader

Det med øl til konserten er selvsagt en morsom gimmick. Det er likevel musikken man kommer til deres konserter for å høre. Slik beskriver vokalist Angela Gail hvordan de låter:

– Det er mørke, moderne power ballader. Det er triste romanser. All romantikk er smertefull, og ekte kjærlighet gjør vondt. På en god måte.

Inspirasjonen til å skrive låtene finner de i hverdagslivet og hos hverandre. Og i klassiske Phil Collins-låter.

– Vi hører i grunn på alt mulig, fra synth pop til prog og rock som Led Zeppelin. Vi bryr oss egentlig ikke om sjanger så lenge musikken er god. Og det hadde i grunn vært gøy å hørt våre egne låter gjort i en heavy- eller country versjon, sier de samstemt.

Hardt arbeid

Duoen møttes for øvrig i Los Angeles. Dit hadde de reist fra henholdsvis en småby i Michigan og Memphis, Tennessee. Begge med et mål for øyet: Bli anerkjente musikere.

– Jeg ville lage musikk. Hollywood virket ikke en gang som et ordentlig sted, så jeg måtte se for meg selv at det var virkelig, sier Gail.

De spilte så i hver sine band, til hun en dag snublet inn på en konsert hvor han ikke en gang var frontmann, men bare gitarist. Hun syntes han var fantastisk, og tok kontakt. Og så begynte de å spille sammen i et annet band. Han på gitar, hun på bass. Ingen av dem skrev musikken. Men de utviklet et musikalsk vennskap.

– Vi bestemte oss etter hvert for å prøve å skrive sammen. Det begynte som et sideprosjekt, bare for å skrive for skrivingens skyld. Etter hvert tok det over, og tok mer og mer av vår tid. Vi har jobbet så hardt og så lenge for dette. Og nå er vi lykkelige hvor vi er, sier Jacob

Han har imidlertid ingen illusjoner om at det skal bli lett å komme dit hvor mange spår dem. Nemlig et sted blant de større stjernene

– Vi vet hvor vanskelige det er. Hvor tilfeldig det også er. Det er mange tallentfulle band som ikke får det de fortjener. Vi er ikke naive. Vi har levd med dette i seks-syv år nå, og det ville være fabelaktig om det faktisk skulle skje.

Ikke mer restaurant

Bandet er allerede et stykke på vei. De kan allerede nå leve av musikken. Og dermed forlate sine respektive dagjobber, til stor glede.

– I årevis har vi ønsket å gjøre dette. Underveis måtte vi jobbe i restauranter. Og vi ville bare slutte. Nå har vi endelig gjort det. Ikke noe mer restaurant. Nå kan vi i stedet reise, se verden, og spille sier begge med lettede, brede smil.

Det beste stedet de har vært til nå er for øvrig Warzawa i Polen. Det var noe med stemningen, og publikum og mottakelsen, som var uforglemmelig. Og så likte de Praha. Sistnevte et av de få stedene de brøt rutinen med timesvis på veien, en spillejobb, en natts søvn og så ut på veien igjen.

Vintage salg

Før de kom til Oslo fredag kveld, hadde de kjørt den 12 timer lange turen fra Berlin. Det ble dermed liten til at Angela Gail fikk dyrket sin andre hobby mens hun var i byen.

– Jeg samler på vintage-kjoler. Jeg pleier å gå innom bruktbutikker i alle byene vi er, og lete opp kjoleskatter jeg så selger på hjemmesiden.

Alle er imidlertid ikke til salgs. Sceneantrekket er også gamle, hvite blonder.