Akkurat nå sitter jeg på en fortauskafé. Eller kanskje det er en strandbar. I hvert fall er det i en solfylt bakgård.

Jeg har kjole på. Jeg er ganske sikker på at den har toner i rødt. Den er lett og sommerlig, og kanskje den er nesten lang, med rysjer i kantene. Uansett matcher den drikken i glasset.

Sa jeg at jeg satt? Jeg mener så vist at jeg danser. Med brune sko, som gir gjenlyd. Som har funnet glede i taktene fra Nutopia.

Dette bandet som etter at gitarist Michael Krumin fikk ødelagt en finger, tok inspirasjonen fra Django Reinhardt med seg til Øst-Afrika. I møte med lokale musikere fant de et annet uttrykk, hvor de også la til elementer fra arabiske folketoner.

Resultatet ble det fabelaktige albumet «Zabibu».

Tittellåta er en sang om forbuden kjærlighet fra Zanzibar. Jeg kjenner ikke orginalen på denne, men jeg er sikker på at deres tolkning gir den like mye heder som den vidunderlige versjonen de gjør av feks «Alamouni Hobak».

Dette er så «Cheo Chako»,spilt live med Kristansand symfoniorkerster tidligere i år. Nyt!

PS. Platen kom til meg i posten.