Først publisert i Spirit 28.11.12

Foto Chris Power

Viv Albertine debuterte denne måneden som soloartist. Et halvt liv etter at hun la musikken på hylla.

Viv Albertine var tidligere gitarist i pønk-dub bandet The Slits, som pleide omgang med blant annet Sex Pistols og The Clash. Hennes traktering av gitaren den gang har hatt betydning for mer kjente band som Sonic Youth og Massive Attack, eller fra nyere tid; indieyndlingene Warpaint.

Av en eller annen grunn la hun imidlertid bort både instrumentet og musikk-karriere, til fordel for blant annet film i over 20 år. I 2007 tok hun gitaren så frem igjen, og fant samtidig sin indre pønkete tenåringsgutt. Eller som andre enn henne kanskje vil kalle det; spilleglede. For det er jo strengt tatt ikke pønk i tradisjonell tre-greps-forstand man får servert på hennes nyslupne plate «The Vermilion Border». Noe av sjangerens opprinnelige opprør mot det konvensjonelle er derimot såvisst tilstede.

I løpet av albumet tar hun nemlig både et oppgjør med husmorroller og tilsynelatende frigjørende fysiske forhold. For det meste gjort med bittersøt humor og vittig, utilslørt feministisk brodd. Hun er muligens en smule desillusjonert, men ikke verre enn at hun tillater seg å se pent på det hele.

Alt er for øvrig lydlagt på fornøyeligste post-pønk-jazz-vis. I tillegg til at hun har hun fått kjente bassister å leke med på alle låtene. For å nevne en; Mick Jones fra The Clash.

Han bidrar på albumets på alle musikalske vis morsomste- og, selvsagt; mørkeste – spor: «Confessions of a MILF».