I går kveld laget jeg, omsider, en spilleliste igjen. Det krever selvsagt en behind-the-scenes, eller som det heter på norsk; bakompost.

Listen som altså til slutt ble hetende Vårens ende, er dels en samling av siste måneders mest spilte og dels et forsøk på å lydlegge forventningene til noe som kanskje allerede har vært. I dette tilfellet kalt våren.

Men som med de fleste musikkvurderinger, som ikke tar for seg den rent tekniske utøvelsen, er det jo mine subjektive opplevelser jeg setter sammen. Mine minner som gir disse låtene et skjær av lys og vakker, men akk så kjølig, mainatt.

Samtidig håper jeg jo, at også andre enn meg vil (gjen)kjenne en melankolsk glede i nettopp dette låtutvalget.

Til slutt i dagens post, gjør jeg som et hvert bakommateriale med respekt for seg selv, bør gjøre. Jeg legger ved et pent, men likevel bortklipt stykke. Fra den franske folk-pop…