Dette hadde vært en passende dag for igjen å skrive noe velformulert om kjønn og musikk.

Men jeg har visst formulert meg krøkkete andre steder. Om enn jeg også her står inne for å mene at om noen vil kle av, eller på, seg for forsøksvis oppnå berømmelse. Så bør de få stå fritt til det. Uavhengig av hvilket kjønn de måtte ha, og hvor mye hud eller ikke som vises. Deretter bør bedømmingen av uttrykket stå i samsvar med produktet, og ikke evt tilskuere eller andres ønske om andre kunstneriske kvaliteter enn det salgsplakten indikerer. Man kan nemlig ikke forvente at en ren kommersiell popartist skal innfri feks indierockens autensitetsmarkører, eller den idealistiske nymoralists krav til høyverdig og tekkelig opptreden.

Sånn. Da var det gjentatt.

Så kan jeg i stedet kommentere det hele med denne fabelaktige flunkende nye videoen fra Balkan Beat Box. De har denne gangen tatt musikken bort fra Balkan og reist i retning Afrika, med dubstep i kofferten. Resultatet er ælke fengende.

Og som et dansende malaprops til teksen over:

«Part of the glory, part of the fame, part of the story, part of the same.[…] Everybody wants to be king of the world now […] Everybody wants to do what they like… like me one the mike.»