I morgen spiller Patrick Wolf på Parkteateret. Og jeg tror jammen jeg får se denne unge irsk/engelskmannen som på vidunderligste vis blander romantisk folk og elektro-pop.

I grunn er det mer enn dette han overdådigst samspiller, i sin hang til strykere og de største følelsene. Men det gjøres med slik utagerende sjarme, at man bare må mer enn like det. Jeg er i hvert fall, som indirekte skrevet tidligere; forført.

Han gjester Oslo i anledning albumet Lupercalia, som kom tidligere i år. Og som de fleste av de seks foregående er det en bitter-søt konfekteske av en plate. Denne gangen også med utsøkte mørkere innslag.

«The City» er andresingelen. Og dens alvorlige lekenhet gjør seg utmerket på en fredag, om enn jeg tror den blir ennå mer staselig i morgen.