I går var jeg på et lite besøk ute i verden igjen. Og jeg havnet etter hvert, helt i henhold til planen, på et av de nyere tilskudd på in-utesteds-stammen.

Takket være svært så hyggelig selskap, ble det en fin opplevelse. Lokalet var heller ikke så værst. Og DJene kunne sine saker. Likevel. Slo det kjedelige spørsmålet meg, som det gjør nesten hver gang jeg frekventerer slike steder: Hvorfor spilles det så forskrekkelig mange gamle låter?

Jeg vet de fortsatt er dansbare, og kanskje til og med stemningsskapende, disse slagerne. I tillegg til at det alltid er trygt, å høre noe kjent. Så trygt at man kanskje ikke legger merke til hva som spilles en gang. Kanskje nettopp det også er noe av meningen, selv om det høres temmelig meningsløst for meg…

For så å bøte på dette dagenderpå-hjertesukket følger her den kun tre uker gamle videoen til «United» med Pete and the Pirates. Og det er selvsagt ingenting hverken å utsette på stemning, eller dansbarhet.