Det er ikke alltid jeg er sikker på hva som er årsaken til at jeg orker å stå opp om morgenen. Eller hva som forhindrer meg fra å gå og legge meg igjen, når de nødvendige donter gjennom- og utført.

Jeg er ikke en gang sikker på om det kunne kalles latskap, dersom jeg hadde tatt
enkelte dager til etterretning, og faktisk endt dem i prematur hvileposisjon.

Likevel. Er det ytters sjelden slikt skjer. I dag intet unntak. Jeg har stått opp, kommet meg ut døren, og sitter altså nå og bare må dele med meg låta som har fått meg til å smile helt siden i går kveld: Guillemots – The Basket.

Et utmerket eksempel på at det ikke er alltid man må ha alle forklaringer på plass for å gjøre, eller som i dette tilfellet, like noe. Med unntak av å forstå ordene, har jeg nemlig bare en vag anelse om hva vokalist og frontmann Fyfe Dangerfield faktisk synger om.

Men det gjør da så lite, når han synger det på slikt et fornøyelig motiverende vis.