Det finnes musikere som kan lydlegge selv en meget god dag bedre. En av dem er franske Yann Tiersen.

Dermed vil jeg nå selvsagt dele en låt fra hans siste plate; Dust Lane. Et album der han musikalsk sett har beveget seg et modent stykke fra Amelié-soundtracket. Noe som jeg slett ikke finner noe å utsette på. Faktisk synes jeg de mørke undertonene på dette oppløftende albumet, gjør det mer verdt å lytte til.

Og egentlig, er det  ikke stort mer å si om platas avslutningsspor Fuck Me. Enn at det er uanstendig fint. Og vakkert. Med trykk på alle stavelser.