I dag har jeg sett den voksenvennlige barnefilmen Legenden om vaktuglene. (Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole)

Foruten at den er noe av det flotteste jeg sett innen 3d-animasjon, kunne den by på nesten like flott nytt materiale fra Lisa Gerrard. I tillegg til Host of Seraphim fra hennes Dead Can Dance – dager. Begge deler noe som seg hør og bør et slikt helte-epos.

Coming Home er rett nok ikke like gåsehudfremkallende som et par av hennes tidligere cineamtiske verker, men det forhindrer ikke at den likevel er noe av det beste jeg hørt av såkalt orignal filmmusikk i år. Så vær-så-god. Og nyt: