Egentlig. Har jeg skrevet annet steds, dvs. Luna Kafe, hva jeg synes om den siste platen til Pete Molinari. Men jeg ville så gjerne dele «What A Day, What A Night, What A Girl» her og. Nå som jeg hadde noen minutter til blogg-rådighet. Men akk. Den finnes ikke der ute på nettet.

Et øyeblikk der. Nett nå. Kunne frustrasjonen tatt overhånd. Jeg kunne ha tastet høyt. Latt skjellsordene fylle denne posten, og gremmet over den manglende tilgjengelighet. For hvor dumt er ikke det, liksom? Å ikke ha platens flotteste spor delbart tilgjengelig. Ikke finnes albumet på Spotify heller. Så jeg vet, at for mange, vil det være som om dette utmerkede albumet ikke finnes.

På den annen side. Det er mange som uansett ikke vet om hverken dette, eller hans tidligere album, som faktisk ligger på Spotify. Så jeg biter i meg frustrasjonen, og finner i stedet frem, en knakende god låt fra Molinaris forrige plate. – One stolen moment. Ingen dårlig erstatning den.

og oppdatering: 30.08.10: nå har nevnte låt, faktisk, åpenbart seg på spotify. og her er linken: Pete Molinari – What A Day, What A Night, What A Girl