I går så jeg Retribution Gospel Choir på et i overkant glissent Blå. Og jeg er fortsatt glad for at jeg ikke skulle levere noe tekst derfra. Selv om det ikke er mye å utsette på trioens rockede innsats.

Imidlertid er det ikke RGC sin live-opptreden som skal stå i fokus for dagens post. Men derimot små-skakk og sjarmerende svensk americana, levert av The Tarantula Waltz. Her  fra en tv-opptreden i forbindelse med albumet som slippes i disse dager. Et album jeg for øvrig annetsteds er i ferd med å formulere ganske pene ord om. Og da kanskje særlig fine ord berørende Tritonus, som følger herunder.

Men de ordene er altså spart. Og her skriver jeg bare foreløbig at jo. Jeg kan like vals. Særlig når den tilsynelatende så rufsete som dette.