Akkurat nå er jeg grepet av litt neo-nostalgi. Selv om jeg ikke egentlig er sikker på om det er et håndterlig begrep, er det den nærmeste beskrivelsen jeg kan gi.

Egentlig møtte jeg denne emosjonen i går. Da jeg for nesten første gang spilte dette bandet. (Jeg hørt noe for ett års tid siden, men det var i forbifarten, og derfor ikke nevneverdig.) Og trolig hadde det vel gått meg hus forbi i disse travle dager også. Om det ikke var fordi jeg forsøker velformulere noe om dem i en helt annen setting enn her. Faktisk. Med litt effiktivitet, og andre prioteringer enn å forklare dem på dette viset. Så vil jeg også få gjort det. For eksempel vil jeg klare begrunne bedre hvorfor jeg blir neo-nostalgisk. Og kanskje jeg til og med kommer til å skrive at å høre denne Low-avleggeren er litt som å høre Alice in Chains møte Spiritualized. På den annen side. Kanskje jeg slett ikke namedropper og istedet vinkler på at dette minner om alt jeg likte den gang da, samtidig som koret er så meget plantet nå.