Sjangersetting er ikke alltid av et gode. I blant kan slik labeling gjøre at man blar videre, og slett ikke sjekker ut ting som kan være akkurat det man ikke visste at man ville høre.

Dette er litt slik. For det var under hiphop den lå. Der jeg surfet etter noe helt annet. Men så leste jeg litt. Og tenkte at. Vel. Folk jeg kjenner. Og har stor tiltro til. Forteller meg ofte at hiphopen kan ha noe for seg. Så vel. Jeg la fordommene forsøksvis på hylla. Og klikket meg til en liten lytt. Som nå har vart nesten et døgn.

Nå vil noen kanskje hevde at dette ikke er tradisjonell hiphop på noe vis. Og jeg er så enig med dem. For det er ikke mye tradisjonelt med denne new-yorkeren. Samtidig. Dette er er den forførende lyden av by. På godt og vondt og gatelyktbelyst mørke. [romantisk film-noir bilde] Byen; slik bare hiphopen kan formidle den.

Og kanskje. Det er på tide å innse at det egentlig bare er mine egene fordommer. Og ikke labelingen som har snevret slik musikk ut av mine ellers så påstått brede musikksmak.