Dette er et av disse bandene (og jeg kaller det band, selv om det egentlig bare er en produsent featuring) jeg ikke egentlig er sikker på om jeg skal si jeg liker. Eller om jeg bare skal si jeg liker enkeltlåter av. Ikke fordi de øvrige låtene er annet enn gode, men rett og slett fordi de nærmer seg mer en genre jeg sjelden hører mye av – hiphop.

De låtene jeg imidlertid liker. Liker jeg veldig godt. Faktisk har denne franske produsenten frembrakt en av de låtene jeg de siste par årene har likt best. Men det er ikke den som følger under her. Denne er faktisk langt rytmisk nærmere nevnte hip-hop, dog med samme underskjønne vokal av Charlotte Savary. Samt en tydeligere trip-hop feeling.

Akk, der anglifiserte jeg, men følelse bli liksom for klamt. Og klamt er noe dette virkelig ikke er. Derimot er det nesten kjølig sofistikert. Med en tiltaltende distansert tilgjengelighet.