Det årsoppsummeres over en lav sko der ute i virkeligheten nå. Og  jeg leser dem nesten alle, oppsummeringene altså. Nesten uavhengig av tema, så lenge det har snev av medial eller kulturell link. Og akkurat, på en dag hvor jeg tenker at jeg har gått mainstream på så mange vis i det siste. Slår det meg at jeg har en lei tendens til å surfe musikk på plateselskap. Kanskje ikke helt den brede vei det. Men en trygg vei. For jeg vet jo, selvsagt, hvilke selskap som har en tendens til å utgi ting jeg liker. Dette er derimot ikke en søke-trend som er mye omtalt. Så ergo, kan jeg puste lettet ut. Og tenke at, neida jeg har ikke blitt helt a4 ennå. Som om det et mål i seg selv. Å bli eller ikke bli. Det.

Målet er da alltid, å bli best mulig meg. Og å få med meg best mulig musikk. Feks. Eller evt bøker og filmer og slikt. Som igjen, vil jeg mene, gir en bedre meg.

Det plateselskapet som nok har gitt meg mest glede dette året, er for øvrig 4AD. Jeg kunne nevnt i fleng. Men det holder vel å se til tag-skyen her, og der florerer det med navn derfra. Så også dagens låtvalg. Som også definitivt er en av årets beste,  innen genren  nydelig nedturs rock på opptur.