Kveldens skrekkfilmprosjekt gikk visst ikke så bra.

Jeg ble redd. Og andre ting like feil. Så nå. Sitter jeg her. Og leter etter noe musikk som kan mer enn å endre stemningsleiet.

Øyeblikk. Eller snarere, noen tastetrykks tid. Vil resultatet av surfingen havne nedenfor. Jeg må bare finne ut hva jeg egentlig taster etter.

[letepause]

Og der var den funnet. Bare et to videos søk, og så klang det helt riktig smilende britisk pop i øret. Akkurat passe arrogant og tilbakelent synth melankoli, med et dashingly Beach Boys-aktig glimt i øyet.