
Spilleliste 2018 del 1: Så forbanna vakker.
Les mer «79 gode låter som ikke er på årets beste album»
Spilleliste 2018 del 1: Så forbanna vakker.
Les mer «79 gode låter som ikke er på årets beste album»
80 711 strømmede minutter. 106 prosent flere ikke-mainstreamartister enn den gjennomsnittelige Spotifybruker.
Les mer «Dette mener Spotify jeg hørte på i 2018»
Det er så lett å glemme artister som ikke er på Spotify. Så altfor lett.
Purity Ring feks, er ikke der. Og om enn jeg fikk en påminnelse her i kveld, da jeg surfet på band å se opp for utover året, skulle ikke det vært nødvendig. Deres fantastiske, frenetisk sensuelle elektro-pop skulle ha ligget meg på minnet, uansett. Særlig etter min forgapelse i låten de slapp på disse tider i fjor, den gang delt i posten video delight.
Belispeak er, om mulig, ennå mer dansegulvavkledende i sine brutte beats. Og uten tvil, til å miste like mye pust av.
I går skrev jeg posten Guilty Pleasures hos Spirit.
Den var linket til en spotifyliste der du kan legge til dine egne låter.
Imidlertid fikk jeg tilbakemelding på at dette ekskluderte bl.a Wimp-brukere fra å få vite hvilken musikk som var blitt delt. Så, som et tilbud til dem som altså ikke benytter Spotify, er det nedenfor en liste over artistene som folk (foreløbig) trekker frem i slike sammenhenger.
Og selvsagt, andres guilty pleasures kan være slikt som jeg helt skamløst fortsatt liker. Feks. Vanessa Paradis – Be My Baby.
Listen: Rihanna – Jay-Z – Bon Jovi – Foreigner – Kelly Clarkson – Morten Harket – Trond Viggo Torgersen – Sterk Naken og Biltyvene – George Winston – Kayne West – John Legend – The Cars – Nancy Sinatra – Bob Dyland – Dixie Cups – Britney Spears – Billy Ocean – Lissie – Taylor Swift – Hugh Grant & Drew Barrimore – Espen Lind – Vanessa Paradis – Bruce Springsteen – Schanice – Heart
Spotify har kommet til statene. Det har hyggelige bivirkninger som at feks SubPop har begynt å dele spillelister.
Denne månedens liste derfra har ikke uventet mange godbiter å by på. Den samler faktisk på utgivelser fra hele året, og dermed kan man gjenoppdage en av vinterens fineste artister; Daniel Martin Moore.
Jeg skrev den gang varmt om hans album «In the Cool of the Day» hos Luna Kafe. Jeg står inne for hvert lovord fortsatt. Som jeg fortsatt også kjenner at denne salmen rører selv et ikke-troende hjerte som mitt.
Originalen til «In the Cool of the Day» er for øvrig en americana-spiritual av Jean Ritchie.