Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

robin thicke

Feministpop FTW

Lily Allen har gjort det igjen leste jeg.

Og tenkte jeg. Og så tenkte jeg litt til. Til jeg ble usikker på hva det egentlig det er hun gjør.

Det er utvilsomt fengende. Veldig fengende. Og tilsynlatende godt poengtert. Hintene til Robin Thicke og Miley Curys er ikke en gang subtile. De er eksplisitt latterliggjørende.

Samtidig. Det er de samme virkemidlene. De samme avkledde damene rundt hennes tettsittende tildekkethet. (Kommentarfeltet poengter at de andre kvinnen ikke er hvite. Det kan man lese ikke fullt så flatterende inn i den frigjørende kontekst.) Rett nok er det slik at den gråhårede herren forteller hvordan han vil ha det. Men det er ikke noen protest. (Selvsagt stikk til at slikt må til for å komme ut, opp og frem.) Det er en overdrivelse av kvinner i knestående. (Selvsagt også parodisk.)

I tillegg er det en tveegget øvelse å omtale seg selv nedlatende. Det er en kjent subkulturell teknikk for å ta tilbake makten over de degraderende ordene. Det kan ha noe for seg. Det kan også sementere den posisjon man vil fri seg fra.

Kommersielt sett er dette strålende popmusikk. Med et uttalt feministisk budskap. Men hører jeg ikke skikkelig etter, er ikke det jeg sitter igjen med så veldig mye substansielt mer enn det jeg fikk ut av låten hun peker større ballonger til.

Men det er i grunn også fett nok.

PS. Blurred Lines var ment latterligjørende, også. Det så jeg.

Blurred Lines Sexy Boys Parody

Jeg innrømmer lett at jeg kan bruke e-ordet om Robin Thickes frekt fynky «Blurred Lines«.

Derfor passer det jo utmerket å avslutte feriepausen med å dele denne parodien min fetter Bent var så vennlig å dele med meg på Facebook tidligere i dag. Videoen har noen gode poeng, og damene kan sine låt-saker.

Her er til forlystelse «Blurred Lines» Sexy Boys Parody av Mod Carousel. Og husk: Noen er bare «the hottest dick».

Fredagslyd: Robin Thicke – Blurred Lines (Dirty Version)

Det kjennes i grunn godt å gå inn i helgen med en åpenbar guilty pleassure. Og jeg skammer meg ikke en gang.

Robin Thicke feat. I.T Pharrell – Blurred Lines er nemlig helt uanstendig fengende.

Videoen er så overdrevent sexistisk at den latterliggjør det meste annet innen samme, og liknende, sjangre. Teksten er ikke bedre, eller verre. Og de påkledde mennenes frekke dansing….

Vel. Det er bare å si som de så elegant synger: You Know You Want It!

PS. Ubetalelig tekstline: I feel so lucky/why dont you hug me/what rimes with hug me? – Hey.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑