Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

noir désir

Oh Amadou

Amadou & Mariam kommer med ny plate 26. mars.

Dette er låten Oh Amadou der de har fått med seg Bertrand Cantat, tidligere vokalist i verdens kanskje beste franske rockeband; Noir Désir.

Han er for øvrig et av disse eksemplene på at talent og slett oppførsel ikke nødvendigvis er en motsetning. Kanskje er det til og med feil av meg, å fortsette trekke frem både hans tidligere band, og nåværende karrieres fortreffelige musikalske øyeblikk. Men all den tid han har sonet, kan musikken få tale alldeles flott for seg.

Og den fabelaktige maliske duoen Amadou & Mariam er det ingen verdens ting å utsette på. Snarere tvert i mot.

(Video via Jungeltelegrafen)

planløsning.

Om noen ganske få minutter, skulle jeg  egentlig vært et helt annet sted enn her. Istedet blir det en times tid senere noe ganske annet. Med musikk på andre sider av skalaen, og folk jeg kjenner bedre fra før.

Og i mellomtiden. Tar jeg noe godt i glasset. Skrur på de store høytalerne. Etter å ha tenkt meg godt om. For å finne hva som tenkelig kan passe når gode planer blitt endret. Til noe jeg ennå ikke vet om er hverken bedre, eller bare nesten like bra.

Kriterier for utvalg er så enkelt. Og så vanskelig. Som at det må kunne glede, henføre, ha berømmelige glimt i annen hver tone, uten å bli hverken overfladisk sprudlende eller tanketomt. Samtidig bør det ha en ettertenksom nerve. Kanskje til og med berøre det melankolske, uten å henfalle til melankolikaen. Kort sagt, jeg skal høre noe som er vakkert og ikke bare pent.

Dermed hører jeg selvsagt på denne:

duften av grønnsåpe.

Det fine med å ikke vaske hver dag. Er at det kjennes så godt når det først er gjort. Som nå. Dufter det furunål og rent, hvorenn jeg snur meg i leiligheten.

Men slikt gjør seg jo ikke selv. Så for å holde motivajsonen oppe gjennom alle gulvene, trengs det oppbyggelig musikalsk støtte.

bruk og kast, mest kast.

Virkningene av siste dagers høyintensitet begynner snike seg på… Øyeblikk kaste inn håndkleet på kontoret, og sette i gang med siste #ryddeutavtidligerehjemdyst. Faktisk er håndkleet eller hva man kaller det, kastet, og jeg har egentlig avsluttet arbeidsdagen. For man blogger ikke i arbeidstiden. Gjør man vel…

Derimot kan man, som jeg har gjort den siste timen, høre musikk. Særdeles God musikk.

strålende.

I svime trøtt nå. Så om jeg hadde vært en fornuftig sjel, hadde jeg allerede hatt hodet hvilende på puten. Men, fornuftig kan jeg være om noen minutter. Akkurat nå, må jeg bare si høyt. Og tydelig. At dette har vært en Strålende dag. En slik dag, som startet bra og derfra ble bedre.

På et plan ser jeg, at jeg kanskje er i ferd med å gjøre denne. Nå. Med slike poster. Til noe påtakelig likt en offentlig dagbok, men kanskje det er det jeg hele tiden har ment. Eller kanskje det bare er en forveksling. Ettersom jeg må, eller synes jeg bør. Lage en ramme rundt dagens låtvalg. Og dagens delte video er en Strålende låt, både i original Cohen -versjon og i denne som kommer under her.

For øvrig,  er det vel på tide å si hva jeg visst aldri fullførte på en meget hyggelig lunsj tidligere i dag. Forklaringen på mitt navn. Her. Som også kan forklare dens innhold. Og min ublu selvsentrering. For det er, så enkelt som en sammensetning av arabisk for Jeg og engelsk for Meg…

Så var det sagt. Og jeg kan rettferdiggjøre en hver overdreven meddeling av øyeblikkets hendelser. Eller i hvert fall nesten. Da. Samtidig som jeg kan lage en om ikke annet illusorisk distanse mellom den meg jeg er her. Og den jeg som faktisk skriver at denne dagen har vært strålende. Slik at det passer å dele en sang som er nettopp det.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑