20190415_203751-01
Ikaros – sol filtrert. Foto: Aslaug Olette Klausen

Fant plutselig ut at i dag er verdens bokdag. Det er jo grunn god som noen til å dele noe musikk.

Ikke at tekst er tekst. Men mer handler denne bloggposten om lyden som gjør det lettere, eller ledigere, å lese.

Ikke som det unnselige i bakgrunnen, men snarere slikt som gir akkurat den følelsen, den som driver, river og røsker litt i så vel setningsstrukturer som andre stemninger.

Kanskje fordi uttrykket i seg selv er uten ord. Dog ikke fri for komplimenterende fortellinger.

Elementene av forstyrrelse vil kanskje variere med type litteratur, eller forfatter. I mitt tilfelle, akkurat nå, passer imidlertid disse to relativt ferske låtene nedenfor også til det vidunderlige ubehaget Michel Houellebecqs Serotonin fremkaller. I tillegg til å være så nær som på den elektroniske høyden.

Det handler da om de også brutte forventningers forførende kraft. I østeriske Fennesz – We Trigger The Sun. Og hos kanadiske Kid Koala – Circle Of Clouds (med bilder fra filmen Valdrift). Begge i bevegelse, og (skurrende sanselighet av) sirkulær stillstand.