Alt trenger ikke forløses fort. Noen ganger kan man gi seg hen til tiden det tar.

De forunderlige øyeblikkene man kan kjenne hver tones berøring. Sofistikerte, rytmiske kjærtegn. Forførelsens langsomme bevegelser. Før man favnes, og feies over det innbilte dansegulvet.

Og så bare må man sette på Frànçois & The Atlas Mountains – Slow Love, en gang til.