Jeg kjenner ikke alltid svaret på hva som gjør et liv godt.

Men noen ganger får jeg i hvert fall smake på ting som er gode. Og da ikke bare i drømme, tror jeg. Om enn det i ettertid heller ikke kan sies å tilhøre virkeligheten…

Det er kanskje likevel ikke så nøye, så lenge jeg husker det som godt. Og uansett bedre enn hos jeg-figuren i disse fine sorgmuntre folk-jazz-tonene fra engelske Piers Faccini.

Låta heter selvsagt «Dreamer» og er hentet fra hans fjerde album «My Wilderness» som kommer senere i høst.