Jeg kan ikke få med meg alt, selv om jeg i blant later som. Feks tok det meg nå nesten en uke å få hørt albumet jeg har ventet på siden jeg kom over teaseren, så langt tilbake som i januar.

Platen det er snakk om er selvsagt Danger Mouse & Daniele Luppis spaghettiwestern-homage; Rome. Der de får god hjelp av Jack White og Norah Jones. Særlig ære til sistnevnte.

Det er ofte en viss fare forbundet med å glede seg slik, så også med denne herligheten. Men jeg er ikke skuffet altså. Ikke egentlig. Det selv om Danger Mouses samarbeide med Sparklehorse i fjor nok var mer utfordrende iørefallende. Og saktens bedre. På de fleste vi.

Men nok om den. Og mer av behagelig cinematiske Rome. Hele faktisk.