I dag hadde jeg tenkt å skrive en livsbejaende post. En det skikkelig skulle synge av.

Ordene her skulle hoppe og trille rundt i slik glede at selv smiletegn ville være overflødige. Og på særdeles fornøyelig, og sannelig på tide -vis, skulle jeg feks dele at jeg denne uken har hatt ett skikkelig utfordrende, men morsomt oppdrag. Noe jeg faktisk har hatt.

Men selvsagt,  i stedet for å velformulere et slikt virkelighetsnært glansbilde, velger jeg lyd- og bildelegge det. Med fabelaktig fransk glad-nu-jazz. Je Veux. Fremført av Zaz aka Isabelle Geffroy.