Forrige uke kom det en rapport om kjønnsroller på sørlandet, som viste at regionen er mer konservativ enn landet for øvrig. I dag kom den selvfølgelige oppfølgingssaken Stolt av sørlandske husmødre.

Som alltid er det feminismen, særlig den oslo-baserte sådane, og dens fokus på karrierejag som er den store styggedom og trussel mot det gode sørlandske familieliv. [sic] Og som så ofte før inntas en offerposisjon der det hevdes at nevnte feminisme er politisk ukorrekt å kritisere…

Så mye medfart som feminismen har fått de siste årene faller sistnevnte på sin egen urimelighet. Når det gjelder førstnevnte, bør dette snarest avkles som den reaksjonære retorikken det er.

For eksempel, i stedet for å si at man velger bort karriere. Så kunne man kanskje i dette ta-bladet-fra-munnen-prosjektet det hevdes man er på. Si det som det faktisk er. At man velger bort egen inntekt. Som igjen betyr: Man velger å bli forsørget. Med alt det innebærer.

Men en slik ærlighet vil jo vise at man er nettopp så umoderne, som det i nevnte artikkel utvises frykt for å være.

Og, før jeg legger ved dagens mest selvfølgelig låtvalg. PJ Harvey – Man Size. (Ingen begrunnelse bør være nødvendig.)

Må det sies: Likestilling, og feminisme, handler om mulighet til å ta ansvar for eget liv!